På 1990-tallet skapte australieren JohnMarsdenen verdenssuksess for ungdom ved å la sitt hjemland bli rammetav 3. verdenskrig.Kanskje har seriens åpningstittelen«I morgen,da krigen kom» inspirertSigbjørn Mostues dystrefremtidsscenario«I morgen er alt mørkt».I stedet fortruendemilitærmakt skaper Mostuefaren gjennomden faktiske parasittentoxoplasma gondii.Vanligvis truer sykdommenkatter, men nå har den mutert og angripermenneskehjernen på en sånn måte at folk rasende begynnerå gå løs på hverandre.
Første bind kom i fjor med«Brages historie». Der følger vi en ungdomsskoleelev og hans nærmeste mens pandemien gradvis nærmer seg Norge.Mostue tar få hensyn til sarte lesere og tvingeretter hvertBragetil åskyte sin egen smittede far.I ungdommenskåring av årets beste bok,Uprisen, vant«Brages historie«suverent. Oppfølgeren«Marlens historie« foregår i mye av det samme tidsrommet som førsteboken.Marlen går i klasse med Brage, men når katastrofen er et faktum, tar hennesfamilie andre valg. Slik kan Mostue videreutvikle temaene fra forrige bind.Hva er det smartesteå gjøre?Hvem tenker bare på seg selv og sin egen familie, og hvemtenker på andre? Hvem klarer å handle fornuftig under press, og hvem blir handlingslammeteller totalt irrasjonellav angst? Nærheten til norsk hverdag gjør det ekstremt nærliggende å lure på hva duselv ville gjort hvis tilværelsen ble kaos og sendte deg på flukt. I denne oppfølgeren er den seksuelle utnyttelsen av jentene og annet maktmisbruk blitt grovere. Parallellen til virkelighetensflyktningkatastrofer ertydeligere.Budskapet er høyst aktuelt: Det kunne vært deg.
Rent litterært blir Mostuefort for tydelig.«Jeg sto overfor en regelrett henrettelse av et helt uskyldig menneske, som attpåtil var moren til en jeg kjente.«Men kanskje bidrar nettopptydeligheten til bokens popularitet blant ungdom.Det er lettere å leve seg uhemmet inn i Marlensnervepirrende fortelling når det aldri er tvil om hva forfatteren egentlig mener.Visst skulle jeg ønske Marlen hadde ordlagt segmer kresent og særpreget.Men Mostue skal berømmesfor å nå ut til et bredt spekter av lesere. De grøsserglade kan fryde seg over dezombie-lignende hordene av smittede. De mestringsglade kansuge til seg Marlens åtte råd om hvordanman besttakler kriser. De som vil trimme medfølelsen kan lesemed fascinasjon forgruppepsykologiog post traumatiskstressyndrom. Og de som bekymrer seg for fremtiden fårdemonstrertat det tross alt er mulig å overleve.
For trass i all lidelse ,er boken ingenlidelseshistorie.Marlener outsiderensom vokser under press og tar et forlokkende stegnærmere de voksnes verden.Siden hun fortelleri tilbakeblikk,kan vi anta at hun fortsatt er i live ved bokens slutt. Følget hun tilhører, innbefatter også Brages mor.Vi som har lest første bokenhar grunn til å tro at de to gruppene med overlevende vil finne hverandre. Spenningen er oppslukende. Etter siste side sitter jeg likevel igjen med en tankevekkendepåminnelse om hvor privilegerte vilkår vi lever under.