Sett bort fra at 101 bøker ikke er det samme som 1001 fortellinger, er det sannsynligvis en referanse til rammefortellingen i «Tusen og én natt» i Guri Fjeldbergs inderlige bokprosjekt. I eventyret forteller Scheherazade om natten for å underholde kongen slik at han ikke dreper henne. Prosjektet til Fjeldberg er ikke fullt så makabert; boken er motivert av et ønske om at alle finner en bok «de får lyst å sove med under hodeputa».
Fjeldberg har vurdert alle de nesten 9000 bøkene som er gitt ut på norsk det siste tiåret, og satt sammen en liste som hun mener gir et best mulig bilde av mangfoldet i barne— og ungdomslitteraturen. Underveis har hun invitert voksne litteraturinteresserte inn i diskusjoner om utvalget. Og hun har konferert med lesere i målgruppen for enkelttitler. Det er ikke enkelt å vite hvor mye disse diskusjonene har hatt å si for det endelige utvalget, men i omtalene finner vi fra tid til annen referanser til disse møtene. Kanondebatten som denne boken prøver å sette i gang handler ikke om hvilke bøker som er de viktigste eller mest toneangivende. Fjeldberg bruker selv begrepet parakanon. Etter sigende er det ett kriterium som ligger til grunn, og det er potensialet boken har for å bli elsket. Det kan virke som en uklar inngang til å rangere bøker opp mot hverandre, og prosjektet har nok en utfordring i at Fjeldberg selvsagt har målt bøkene etter en rekke andre kriterier.
Hver forfatter er representert med én tittel i utvalget. Likevel er fire forfattere inne med to bøker, Maria Parr, Kari Tinnen, Bjørn F. Rørvik og Camilla Kuhn - de fire store for Guri Fjeldberg.
En slik bok vil diskuteres mye på grunn av de titlene og forfatterskapene som er ekskludert. Noen vil føle seg oversett, og kanskje særlig forfattere som Terje Torkildsen og Tor Arve Røssland som begge jevnlig har vært nominert til Uprisen, ungdommens egen kåring, men ikke fått plass her. Lars Mæhle er et annet populært forfatterskap som ikke er inkludert.
I forordet argumenterer Fjeldberg for måten hun sorterer titlene på. Titlene er ikke rangert internt, dette er ikke en nedtelling til den beste barneboken de siste ti årene. I stedet har Fjeldberg laget 11 kategorier som angir hvordan og hvorfor det skal være mulig å elske akkurat disse bøkene. En av kategoriene tar for seg menneskets lengsel etter det fullkomne, og har navnet «estetisk glede». Her finner vi vakre og underfundige bildebøker sammen med romaner som omtales som språklige mesterstykker. Kategorien «Mestring» samler bøker som motiverer til handling og skaper mestringsfølelse, her løftes de beste lettlestbøkene frem sammen med omtaler av aktivitetsbøker om sjakk og baking, i tillegg til utvalgets eneste lyrikkbok.
Utvalget demonstrerer spennvidden i litteraturutvalget for barn og unge. Best dekket er bøker som appellerer til leserens følelsesliv. En kategori heter «Slipp følelsene løs» og kobles til Aristoteles’ katarsisbegrep der kunsten tilbyr leseren en befriende renselse. I denne kategorien sorteres biografien om Zlatan sammen med den internasjonale megasuksessen «En pingles dagbok» og den nasjonale megasuksessen «Bukkene Bruse på Badeland».
Boken er oversiktlig organisert, og har flere registre som gjør det enkelt å orientere seg blant de 101 utvalgte. I margen til hver omtale finnes det små beskrivelser av andre lignende bøker, noe som gjør at boken også peker utover sitt eget utvalg.
Hver bokomtale er på litt under to sider, og informasjonsnivået og stilen forholder seg til den omtalte tekstens sjanger eller stil. Filosofiske bildebøker vektlegger de undrende og ettertenksomme sidene litteraturen tar opp, samtidig som plotdrevne ungdomsromaner får omtale som går tett på handlingen. Dette er et fint grep som viser ømfintlighet og åpenhet ovenfor de litterære særtrekkene. Samtidig blir det fort for mange navn og handlingstråder å ha kontroll over etter å ha lest flere bokomtaler i strekk.
Forsiden er illustrert av Anna Fiske og viser barn i alle slags sitte- og liggestillinger. Alle har en bok foran seg. For det første viser det at litteratur fremdeles er vanligst i fysisk format, og for det andre poengterer illustrasjonen at bøker er samlingspunkt og at de skal leses, og ikke er til for å oppta plass i en bokhylle, det vi spøkefullt omtaler som «å samle støv».
«101» er et prisverdig oversiktsverk som bør diskuteres. Selv om boken helt sikkert ikke har dekket alles favoritter, har boken et viktigere mål: å la flest mulig lesere finne nye bøker å elske. Også voksne kan la seg forføre av dem.
Guri Fjeldberg er kritiker i Bergens Tidende. Ahemd Akef Khateeb er ikke en bekjent av henne.