«Bachelorboka», utkommet på Universitetsforlaget i sin tredje utgave i høst, skal hjelpe studenter med svar på alle spørsmål man kan tenkes å ha som fersk i faget.
Blant mye annet gir boken deg svar på hvordan du søker stipend hos Lånekassen, hvordan studiene er bygget opp, hvordan du klager på karakterer, og den forklarer deg ulike studieteknikker du kan ha glede av. Den inneholder også en rekke tips om hvordan du får en lettere studiehverdag. Her finnes råd om hvordan stå på eksamen, hvordan man kan få pengene fra Lånekassen til å strekke lenger og om jobbsøking.
Enkelte av tipsene kan være svært nyttige, for eksempel hvordan du kan bruke søkemotorer på internett mer effektivt, eller hvordan du regner ut karaktersnittet ditt på universitetet.
Men til tross for enkelte nyttige anbefalinger, sier mange av rådene seg selv. Jeg tror og håper at de fleste som skal ta høyere utdanning allerede er klar over at det er lurt å jobbe jevnt gjennom semesteret og at man må være kildekritisk.
Det aller meste som står i denne boken vil du kunne finne frem til selv med noen tastetrykk. «Bachelorboka» er rett og slett internett i bokform.
Hvis du tar deg tid til å lese på hjemmesidene til Lånekassen, universitetet eller Studentsamskipnaden, vil du finne akkurat den samme informasjonen. Problemet med disse sidene er at de kan være vanskelige å manøvrere i, det ligger mye informasjon der og det er ikke alltid like lett å finne det du leter etter. I «Bachelorboka» derimot, er det lett å finne frem. Den er godt oppbygget, med korte og lettleste avsnitt. Spørsmålet blir om du synes det er verdt å betale for en bok, når du med litt innsats kan få akkurat samme informasjon helt gratis, bare litt mer krevende å finne.
«Bachelorboka» er en ren håndbok, den har ingen underholdningsverdi i seg selv. Til tross for enkelte forsøk på spøk her og der, er boken like morsom som Lånekassens hjemmesider.
Sannsynligheten er stor for at boken gir svar på flere spørsmål enn nye studenter måtte ha. Det er lett å bli overveldet når en bok som hovedsakelig er rettet mot helt nye studenter, inneholder en lang liste med hva du må huske hver måned fremover.
Kanskje skulle boken også inkludert budskap av typen «Slapp av, det meste får du til, det ordner seg i løpet av studietiden»? Et pluss er det i denne sammenheng at boken tar opp hvordan man som student må lære seg å ta pauser i en hverdag som er helt fri og opp til en selv.
For at «Bachelorboka« skal være verdt pengene, bør man være helt ny som student — for disse vil boken trolig være nyttig. For dem som har studert en stund, derimot, tror jeg den vil være overflødig. Uansett, selv om man som fersk student ikke vet svaret på alt, og studiehverdagen kan virke uforståelig eller forvirrende, er denne erfaringen kanskje også en del av (ut)dannelsen?