Sammen har de en datter, Mahtob, som nettopp skulle begynne på førskolen. Sammen reiser de på en 2-ukers ferie til Tehran, i Iran, for å besøke familien til Moody. De blir nemlig lokket i en planlagt felle, de blir holdt i fangeskap av Moody og hans familie. Betty blir tvunget til å oppføre seg som en iransk kvinne. En smuglergruppe, Khomeinis, motstandere sier de kan smugle henne ut, men da må hun reise fra sin egen datten.
Boka har en veldig spennende avslutning. Når boka nærmer seg slutten klarer du ikke å legge den fra deg, fordi det oppstår mange problemer som handler om liv og død. Slutten er ganske positiv overaskende.
Det er en tankevekkende bok som er lærerik på mange måter. Boka fanger leserne fra første side. I denne gripende boka forteller Betty sin historie om tro, mot og håp til tross for umennskelig motgang.
Av og til føler jeg at det jeg leser er tomt, dt blir at man sitter og venter på at noe skal skje. Det er mange handlinger som er rørende og boka får leserne på sin side, fordi man leser om en urettferdig behandlet kvinne som har utrolig få valg å velge mellom. Og ofte så er det ikke mye lys å se i tunnelen. Dt virker på forfatteren at han prøver å få leseren irritert. Fordi forfatteren får så godt fram forskjellen mellom islamsk og vestlig syn på mann og kvinne, kultur og livsverdier.
Hvis du liker drama, og interesserer deg for likestilling og urettferdigheter er boka noe for deg. Boka bør leses av ungdommer og oppover. Det er en bok man bør ha lest.
SKREVET AV IDA KAROLINE LØVIK