Stanley Yelnats og familien hans er forfulgt av uhell. Overvektige Stanley mobbes konstant av både medelever og lærere. Faren hans er en mislykket oppfinner, og de har dårlig økonomi. Stakkars Stanley har evnen til å være på feil sted til feil tid, så man får litt sympati for fyren. En dag Stanley er ute, deiser et par joggesko i hodet på ham. Ikke hvem som helst sine joggesko, men Stanleys store idols: basketspilleren Clyde Livingston. Disse skoene skulle auksjoneres bort mot et stort beløp, og beløpet skulle gå til de hjemløse. Derfor viser dommeren Stanley ingen nåde. Han får valget mellom fengsel og Green Lake leiren.
Green lake er en forbedringsanstalt for slemme gutter, noe amerikanerne har stor sans for. Du tenker kanskje at navnet tilsier hvordan det er der. Tvert imot. Green Lake er midt inni ødeland, oppå en inntørket elv uten vann innen femten mils omkrets. Solen steker og det finnes ikke trær der. Den som fant på denne umennesklige leiren, mente at slemme gutter blir snille ved å grave et hull på 1,5 x 1,5 m hver dag. Stanley sliter med å tilpasse seg.
Bestyreren av leiren har en hemmelighet, hun ber alle rapportere til henne hvis de finner noe interessant i hullene sine. Bestyreren er ond og bryr seg lite om de stakkars barna. Stanley utvikler etter hvert vennskap med sine 6 romkamerater, X-ray, Blekkis, Armhule, Magnet, Zigzag og Zero. Men en dag rømmer zero, og Stanley bestemmer seg for å dra etter ham. Hull er en interessant bok, og man leser selvfølgelig videre for å vite hvordan det går med Stanley som graver hull uti ødemarken. Forfatteren har skrevet historien i et artig perspektiv som gjør det hele litt humoristisk, f. eks at Stanleys far blir styrt rik på grunn en oppfinnelse mot fotsvette.
Jeg oppfatter boken litt som en (til tider hysterisk) parodi på rettsvesenet i USA, hvor det er vanlig med røff behandling på ungdomsanstaltene, de er jo bare problembarn uansett. Boka tar også opp problemer om mobbing og overvekt, som snikes innunder huden på deg etter hvert som du leser. Historien er til en viss grad realistisk. Det som er merkelig, er at de som har laget coveret har lagt stor vekt på disse gullflekkete øglene som er med i historien. Øglene blir nevnt i en setning i boka, og dominerer fullstendig på coveret. Hull er morsom, og til tider trist. Den når ikke det helt store klimakset, men er en god bok allikevel. En lettlest ungdomsbok, som også passer bra for mer avanserte lesere.
SKREVET AV IBEN BERGSTRØM