Britiske Simian Mobile Disco lider under det samme problemet som rammer mange produsenter som skal starte solokarrierer: De klarer seg ikke helt på egen hånd. Etter å ha slått seg opp som bakmenn for The Klaxons og Arctic Monkeys, er nå James Ford og Jas Shaw klare med sitt andre album under eget navn. Som selvfølgelig er fullt av andres navn også: Beth Ditto, Jamie Lidell og Gruff Rhys er blant vokalistene som setter sitt preg på spor med dansegulvvennlig elektronika.
Duoen nærmer seg popmusikk enda ivrigere enn på forrige album, med spor som «Cream Dream» og «Cruel Intentions» som de streiteste i skuffen. Da er det faktisk mye gøyere når de covrer Todd Rundgren sin «Born to synthesize». Men vertskapet er ikke bedre enn sine gjester, og det er ingen av låtene som er videre gode. I de få tilfellene hvor Ford og Shaw styrer låten på egen hånd, henfaller de til old-school elektro og litt acid som ikke låter videre friskt. Som glede å regne må «Temporary pleasure» anses å være høyst flyktig.
WALTER N. WEHUS
Enig med vår anmelder? Si din mening her.