Lesersuksessen «Brune« fra 2013 ga Håkon Øvreås og illustratøren Øyvind Torseter flere priser, blant annet Nordisk råds barne— og ungdomslitteraturpris. Romanen «Svartle» følger opp den samme vennegjengen, Rune, Atle og Åse - også kjent som superheltene Brune, Svartle og Blåse. Denne gangen er handlingen sentrert rundt Atles iherdige forsøk på å fange oppmerksomheten til den nye jenten som kommer til bygden, Sandy.
Selv om innflytteren får Atles hjerte til å hamre ekstra fort, er det ikke alle som synes det er helt greit med en ny familie i lokalmiljøet. Rune og Åse blir raskt mistenksomme, og fantastiske undringer preger dialogen mellom ungene: Kanskje er Sandy og moren vampyrer der de bor i mørket i det gamle bakeriet? Spionasje må til.
Les også:
Men Atle har allerede lagt egne planer.
Gjennom møtene mellom Atle og Sandy forstår vi at posisjonen til Atle som legendarisk løgnhals er truet når Sandy fnyser av skrønene hans, og i tillegg forteller sannhetsberetninger som ikke står tilbake for Atles villeste løgner.For å imponere Sandy er planen å stjelelåne ordførerens premiehøne, og bli mottatt som helt når han leverer den tilbake. Det er få ting som går etter planen, og godt er det for Atle at Åse og Rune har anlegg for både spionasje og detektivarbeid.
Illustrasjonene til Torseter ligger tett på teksten, men tar seg også friheter ved å overdrive og utvikle detaljer fra teksten. I størrelse veksler de fra helt små nederst på sidene, til å dekke hele sideoppslag.
Les også:
Øvreås etterstreber et enkelt språk med tydelige karaktertegninger, og Torseters strek er like direkte uten at det blir banalt eller uttrykksløst. Samspillet skaper en dybde som er interessant for både voksne og barn å dykke inn i. Illustrasjonene er for eksempel kun delvis fargelagt, noe som inspirerer til en aktiv og fortolkende leserposisjon.
Det er ikke til å komme utenom at illustrasjonene skiller seg ut som det mest interessante, spesielt når fortellingen virker noe utvannet i det lange midtpartiet.
«Svartle» utforsker hva det vil si å være populær og poengterer at popularitet ofte er noe som kommer tilfeldig, i hvert fall hvis du selv mangler tålmodighet og er prisgitt en travel lokaljournalists blikk for gode saker.
Les også:
Påstandene om hvor berømt og rik moren til Sandy er, sammen med drømmen til Atles far om å bli berømt gjennom bandet «De sinte agurkene», bidrar med andre perspektiv på temaet.
Den prislønte «Brune« briljerte ved å takle tidløse temaer som sorg, vennskap og rettferdighet på en humoristisk og erfaringsnær reflektert og modig måte. Denne romanen følger de samme sporene, og vennskap, lojalitet og etikk er fundamentet i fortellingen. Samtidig virker den å ha ambisjoner om å vise frem tendenser i samtiden, noe som gjør fortellingen mer sammensatt, men mindre fokusert.
Resultatet har sterke kvaliteter uten at den oppleves så frigjørende som vi kanskje hadde håpet.