Det hender at man som bokanmelder leser andres anmeldelser og lurer på om man har lest den samme boken. Når det gjelder «Biene» av Laline Paull, så mener en av bokens engelske anmeldere at den viser frem «moderne miljøkriminalitet», mens anmelderen i The Guardian skriver at boken er «en dystopisk roman». Men i «Biene» spiller ikke moderne miljøkriminalitet spesielt stor rolle. Sprøytemidler og mobilmaster og andre menneskeskapte frembringelser er bare noe av de mange truslene bokens bier står ovenfor. Like farlig er kriminelle skapninger som veps, mus, kråker, edderkopper og kjøttetende planter.
«Biene« er heller ingen ren dystopi, det vil si en fortelling om et mørkt fremtidssamfunn etter en katastrofe. «Biene» er snarere en fortelling om hverdagslivet i en vanlig bikube, hvor biene er gitt menneskelige egenskaper. Forfatteren Laline Paull bygger fortellingen på fakta om bier, og det vi vet om hvordan samfunnet er organisert i en bikube. For eksempel at dronningen er kubens øverste leder og den eneste som legger egg.
Hunnbiene, i boken kalt søstre, utfører spesifikke arbeidsoppgaver, mens hannbiene, dronene, lever som forfengelige latsabber. Her er et kort møte med dronen herr Eik: «Jeg er heldig med utseendet, eller hva, damer? « Han pustet opp den kraftige forkroppen, reiste pelsen i tre høye kammer på hodet og pumpet ut hannduften sin så det sto som en sky rundt ham. Noen av søstrene dånte mens andre, som søster Hegg, applauderte spontant. «Hvem vil pusse meg? « Flere søstre sprang til og de andre dronene åpnet vingene innbydende og fikk stell de også.»
Småflørting med droner utgjør fine, pikante innslag i en roman hvor individuelle kjærlighetsaffærer ellers har trange kår. I «Biene» betyr fellesskapet alt, individet ingenting, og denne organiseringen av bikube-samfunnet ligner det dystopiske, totalitære fremtidssamfunnet som skildres i George Orwells roman «1984».
Også i «Biene» finner vi kontrollinstanser som fruktbarhetspoliti og bier som kan lese tanker og slår ned på ett hvert tegn til avvik og ulydighet. Heltinnen i «Biene» er hunnbien Flora 717, født til å være renholder. Men en kombinasjon av kløkt og medfødte abnormaliteter gjør at hun peker seg ut. Hun bryter med sin skjebne og farter i stedet rundt i bikuben og utfører mange ulike oppgaver. Gjennom Flora blir leseren kjent med bikubens ulike avdelinger, vi kommer endog helt inn til dronningen og innvies i myter og andre hemmeligheter. Etter hvert blir Flora også en samler og flyr på spennende turer.
«Biene» er altså ingen fortelling om opprør mot et totalitært regime med håp om en bedre verden. Flora er heller ingen individualist, men arbeider jevnt og trutt for fellesskapet. I «Biene» gir samhold styrke, både når det gjelder trusler utenfra og indre spenninger mellom de ulike gruppene, kalt ætter, med Salviene øverst på rangstigen. I bikuben synes alt å fungere etter fastlagte planer, og romanen handler i stor grad om å sette en stopper for alt som kan true tingenes rådende tilstand, og ikke å forandre noe.
Vår modige og sterke heltinne Flora går stadig i nærkamp med fiender av alle slag og resultatet er en hel mengde likelydende actionscener. Forfatteren skriver i bokens etterord at Rider Peacock, formodentlig hennes sønn, anbefalte mer vold, all slåssingen er kanskje ment å lokke unge menn til å lese boken? Da kan det være at unge kvinner skal lokkes inn i boken med morskapstematikken som etter hvert blir påtrengende overtydelig. Flora legger nemlig forbudte egg. Naturen kaller.
Men morsinstinktet trosser bare tilsynelatende hensynet til fellesskapets beste. Flora har nemlig Darwin og evolusjonsteorien på sin side, og skaper en fremragende datter som redder bikuben fra fortapelsen. Det er en god idé å skildre livet i en bikube ut fra fakta vi har om bier, det er synd boken ikke makter særlig mer enn å bli en overflatisk underholdningsroman.
I den virkelige verden har bestanden av bier falt foruroligende den siste tiden, både på grunn av virus, plantevernmidler og tap av habitat. Bienes fremtidsutsikter er faktisk temmelig dystopiske. Men EU har nå forbudt neonikotinoider som påvirker bienes navigasjonssystem. Det plantes mer varierte vekster i åkrene. Forskere har funnet frem til en spesiell pollendiett som gjør bier mer robuste. Det er håp for biene.