Av og til treffer man på noe man vet er spesielt. Angel Olsen er en slik artist. Den amerikanske vokalisten og låtskriveren fra St. Louis har skapt summing blant musikkpressen lenge, og «Burn Your Fire For No Witness» lever definitivt opp til forhåndshypen — det er rett og slett en ekstraordinær plate.
Ved første lytt er den enkel, nesten banal. De to, tre første låtene har en nonsjalant eim av hipsterrock, men det hele er humørfylt - til og med fandenivoldsk. Når man plutselig støter på en av platens kanskje mest vonde, men minneverdig låter, «White Fire», går tankene til en Tindersticks-aktig tristesse. Man føler lett med Angel Olsen.
Kanskje er det dette som appellerer med henne. Hun er så sympatisk. Aller mest er hun liksom menneskelig, tilgjengelig, begripelig og nær. Avstanden mellom lytter og artist føles sjeldent liten. «If you feel like quilting now, then try a little harder» synger hun i «Lights Out» - det er igjen kanskje en anelse banalt, men ikke når låten besitter den inderligheten som er en grunnleggende bestanddel i stemmen til Olsen, som en venn som gir råd i nøden.
Heretter er høydepunktene mange, fra «Stars» til «Enemy» og «Windows»; låter fulle av emosjon og enkle musikalske arrangementer. Angel Olsen kan minne om artister som The Breeders, Marissa Nadler og Cat Power. Likevel har hun noe unikt ved seg. Etter første gjennomlytting er det som om platen runger høyt i hodet i timevis. Slik er det også etter de påfølgende gjennomlyttingene. Og de blir det mange av.