Mannen bak skjønnheter som «Min nabo Totoro», «Prinsesse Mononoke» og «Chihiro og heksene» setter punktum for karrieren med en film rettet mot ungdom og voksne.
«Vinden stiger» bygger på den virkelige historien om Jiro Horikoshi, ingeniøren som like før annen verdenskrig konstruerte flere japanske kampfly, hvorav jagerflyet Zero er det mest kjente. Et logisk punktum for Miyazaki, som i flere filmer har vist sin fascinasjon for luftakrobatikk i ulike former, og som alltid har laget filmer med filosofiske understrømmer.
Filmatisk og tematisk viser «Vinden stiger» hvordan drømmer, fantasier og virkelighet flyter over i hverandre. Særlig i filmens første del.
Mye kretser rundt drømmenes dualitet. Hvordan menneskers drømmer om innsikt og skaperevne er en forutsetning for individuell og samfunnsmessig utvikling. Hvordan resultatet, selve verket, kan brukes i det godes hensikt så vel som i det ondes. Enten verket er en politisk idé, en teknisk konstruksjon — eller film.
Slik sett kan Jiro ses som Japans svar på Niels Bohr. Bohr drømte om å forstå atomets struktur, og endte med å bidra til atombombens utvikling. Jiro drømmer om å bli pilot, men fordi han er nærsynt, blir han flyingeniør og konstruerer et dødelig våpen.
Miyazaki spenner opp et episk lerret, der Japans nære historie, Jiros historie og hans kjærlighet til Nahoko veves sammen. De møtes første gang på et tog som sporer av under det store jordskjelvet i 1923. Miyazakis panorerende og detaljrike skildring av katastrofen er et filmatisk mesterverk - også fordi han visuelt knytter an til en senere katastrofe - bombingen av Hiroshima og Nagasaki.
Like praktfulle er innslagene av klassisk filmhistorie. Hollywoodsk sødme på en togstasjon. Tysk ekspresjonisme i sekvensen der Jiro og kollegene besøker den tyske Junkers-fabrikken. Pluss - som vanlig - Miyazakis uforliknelige evner som landskapsmaler.
Så kan man innvende at filmen innimellom blir litt omstendelig. Det overskygges av Miyazakis evne til å kombinere teknikk og romantikk. Han gjør det med vinden som gjennomgående element, og poesien som virkemiddel. Praktfullt.
Filmen vises under Bergen filmfest, og har ordinær premiere 28. mars.