Det finnes i hovedsak to typer god metal: den éne sorten utfordrer med intrikate melodilinjer, strukturer og arrangementer, mens den andre får blodet til å koke og håret på knokene til å vokse.
Sognebandet Slegest er så definitivt i siste kategori: primus motor Ese, tidligere gitarist i Vreid, drar nevene etter seg der han dundrer av gårde mellom bakkar og berg av gromme bluesriff. En stor porsjon Black Sabbath, litt Pentagram og en dæsj Bathory kan ikke akkurat kalles nyskapende, men Ese har så mange ess i ermet i form av oppsiktsvekkende gode riff at "Løyndom" karer seg ut av sjangerklisteret. Arrangementene er svært økonomiske, noe som gjør at deler av "Løyndom" balanserer helt på grensen til det monotone og forutsigbare, men små variasjoner i dynamikk og stemning gjør at bandet redder seg inn.
Eses raspende growl-vokal er ganske begrenset, men har til gjengjeld noe langt viktigere: karakter. Og selv om Slegest befatter seg med klassisk hardrock, klarer Ese å bygge en lett gjennkjennelig identitet.