Glem «Fuel For Hatred» og «K.I.N.G.» Glem VG-lista Topp 20-opptredener og kjendis-Sigurd Wongravens vineventyr. Satyricons åttende album vitner om et band som stadig våger å tråkke fansen på tærne, «Satyricon» byr nemlig på lite svartmetall. Til gjengjeld er det blytung ekstremmetal, hvass thrash, groovy doom og hysterisk dissonans — på mange måter selveste antitesen til de to forrige black 'n' roll-utgivelsene. Melodiene har en lun, melankolsk karakter, men de bikker aldri over i det sørgmodige. Til det er bandet fremdeles for aggressivt, selv om trommis Frost er uvanlig økonomisk.
Lydmessig sett har Satyricon dratt en Darkthrone og gått for en helanalog innspilling: Det lodne lydbildet kler låtene utmerket. At det ikke er benyttet en eneste effektpedal på hele platen, skaper et gigantisk rom i musikken. Resultatet er en varm og dunkel - nesten høstlig - plate. Sigurd Wongravens totale overmot kan sies å være albumets styrke, men det er også dens svakhet. Dette overmotet resulterer på den ene siden i en slående vakker låt skrevet for Sivert Høyems vokal, men på den andre siden får vi også låter hvor Satyricons signaturmonotoni ikke makter å bære dem i mål.