De mest populære rockartistene fremstår som en karakter lytteren tror på og har lyst til å knytte seg til, nesten som en venn. Karakteren bærer trekk fra personen bak artisten, men er forenklet og stilisert, nettopp for å kunne være til gjenkjennelse for mange. Utfordringen er å finne balansen mellom det personlige og det allmenne. Mange blir uinteressante fordi de blir for stiliserte. Neko Case har det motsatte problemet: hun blir fremmed for oss fordi hun virker for privat.
Det gis utløp i kreative, men stundom forvirrende sjangerhopp fra country til kraftpop, via acapellasang og vakre viser. Tekstene mikser sinne og humor i en energisk lyrikk som til tider kan være vanskelig å forstå. Dermed blir hun vanskelig å få tak i, både musikalsk og tekstlig. Styrkene hennes veier godt opp for denne svakheten. Hun har en sangstemme med uomtvistelig autoritet, en musikalitet som gir melodiene smittbar kraft og det er nok av gullkorn i tekstene til at de fester seg. Dette, hennes sjette album, bekrefter således den kvaliteten vi kjenner fra før, men er ikke det artistiske gjennombruddet som vi venter på fra henne.