Utakknemlig jobb for Mikal Paskalev

Mikal Paskalev vant årets Urørt-finale på NRK. Noe somutvilsomt har gitt ham en pangstart, og sørget for det solide oppmøtet påKvarteret fredag kveld. Her var mange gode takter, men det er nok ennå etstykke igjen før alt fungerer som det skal fra scenen.

Nå hadde mannen heller ikke noen lett oppgave denne kvelden.For selv om det var utsolgt i Teglverket kunne en sannelig lure på hvorfor enstor del av publikum overhode hadde giddet å bruke studielånet sitt på billett.Et mas fra salen uten like, og mange av låtene forsvant i støyen. Nå er hellerikke Paskalev den mest scenevante. Når mange av låtene blir presentert på enmåte som mest må kalles beskjeden mumling i mikrofonen, gjør det heller ikkesaken bedre.

Foreløpig er debutalbumet et stykke unna, og det meste avstoffet var derfor ukjent for publikum. Noe som sannsynligvis også var årsakentil den heller labre responsen fra salen mye av tiden, Det løsnet heldigviskraftig da låten han vant årets NRK-Urørtfinale med, «I Spy», kom midtveis ikonserten. Her var det full allsang, og det var også lydhørt på neste låt«Susie» som Paskalev fremførte alene med kassegitar.

Musikalsk spriker det, men ikke plagsomt. En blanding avvisesang med lette country og americanaelementer, småspretten indiepop, og tilog med en antydning av skranglete Tom Waits da Paskalev fikk demonstrert at hanogså kan spille trompet. Han er en god låtskriver, men har ennå ikke heltbestemt seg for hvilken vei han vil gå.

Mikal Paskalev kan også skryte av å ha litt av et band iryggen – eller kanskje rettere sagt musikalsk kollektiv. SpellemannsprisvinnerJonas Alaska sto diskret på siden og skiftet mellom elektriske og akustiskegitarer i tillegg til å delta på de fleste koringene. Billie Van sto for mye avkorarbeidet og spilte også lapsteel dann og vann. Hun startet dessuten konsertenmed et par av sine egne låter, før Paskalev overtok som frontfigur. I tillegg bestogjengen av en ekstra gitarist, bass og trommer.

Det ble bedre mot slutten, og kommunikasjonen mellom sal ogscene fungerte noenlunde til slutt. Ikke minst da Paskalev kom tilbake oggjorde «Hey Joseph» alene med kassegitar som ekstranummer.

EINAR ENGELSTAD