Dette svenske popkollektivet liker å leke. Det var tydelig for dem som så konsertene deres under forrige ukes Bylarm, og man hører det i radiohiten "Vart jag mig i världen vänder".
På debutplaten finnes da også referanser til alt fra eurotrance og kjærlighetsballader, til karibiske rytmer. Resultatet er en variert plate hvor Norrköping-bandets syv musikere får utløp for de fleste av sine kreative innfall, kan det virke som, og flere av låtene er friske og utfordrende. Synther oppmuntrer til dans i Animal Collective-stil på "Svalkar vinden".
På "Ledig" brytes vemodige tekstlinjer opp av en melodiøs optimisme, og vekker de samme følelsene som Timbuktus allsang-hit "Det löser sej". Uforutsigbare taktskifter og overganger preger platen, noe som bidrar til å gjøre den spennende på noen områder, men også frustrerende på andre. Ofte virker det som om kollektivet har for dårlig tid til å klare å presse inn alle sine ideer.
Spor som "Mörkt kallt ljus" og "Flyga" illustrerer hvordan hoppende overganger går ut over låtenes fengende flyt. Usammenhengende og rotete låtoppbygninger gjør det vanskelig å henge med i lengden, og som lytter får en følelsen av at disse bjørnene leker aller best i eget selskap.