Proft og forutsigbart

PROFFE MUSIKERE: Det var lite å utsette på lydvolum og kvalitet da Toby Keith møtte bergenserne.

Etter 15 år som fetert countrystjerne i USA, er Toby Keith for første gang på turne i Europa. Og med opptreden i Skavlan på fredag, Kveldsnytt på lørdag og Nobelpriskonsert i Oslo om tre uker må det sannelig sies at 48 år gamle Toby Keith Covel gjør det grundig når han endelig er her. Ennå kan han ikke populariteten måle seg med Alan Jacksons, men 3500 tilhørere i Vestlandshallen søndag kveld lot seg absolutt høre.

Han begynte kjapt og rockete med ”Big Dog Daddy”, men roet det ganske raskt ned. ”Cryin’ For Me”, som Toby Keith skrev til minne om den avdøde jazzbassisten Wayman Tisdale, fikk også frem lighterne blant publikum. Tittellåten ”American Ride” fra det nye albumet fikk liv i publikum. ”I Love This Bar” brakte allsangen til nye høyder. Morsom var også historien om den gang han røykte marihuana med Willie Nelson. Slikt ble det også selvfølgelig en sang av.

Dette er tradisjonell amerikansk countrymusikk av det velgjorte Nashville-slaget. Noe mer sørstatsrocka er musikkformen blitt med årene, men det var en kveld ganske kjemisk fri for overraskelser. Dårlig var det aldri, men svært så forutsigbart. Formatert av det slaget som låter bra på bilradioen sent på kvelden. Med tekster om øl, kjærlighet og alt som kjennetegner ”the american way of life”. Kanskje ikke så rart at variasjonen i cowboyhatter var stor blant forsamlingen denne kvelden.

Det var ellers lite å utsette på lydvolum og kvalitet. Med 3500 tilhørere var søndagens konsert den nest største på Europaturneen, bare Oslo Spektrum var større. Men i dette formatet må det sies at vi savnet storskjermer. Når Aulaen på NHH vanligvis kan skilte med dobbelt sett, blir det litt spartansk uten. Ikke minst fordi verken Toby Keith eller musikerne gjorde de store sprellene på scenen. I så måte må det sies at konserten til Alan Jackson på Travparken tidligere i år lå noen hakk over – alt regnet til tross.

Til gjengjeld var selvfølgelig bandet av det helproffe slaget. Tre blåsere, pedal steel, gitar, fele, tangenter, bass, trommer og kvinnelig korist – til sammen ti musikere som låt bunnsolid som forventet. Men noe mer enn nok en dag på jobben fikk vi ikke.

”I Love This bar” enda en gang som første ekstranummer med bare Toby Keith, kassegitar og salen på allsang, var publikumsfrieri til de grader, men samtidig også et tydelig bevis på at sangstemmen var det ikke noe å utsette på.

EINAR ENGELSTAD

Enig med vår anmelder?