Svenske Caprice Records har laget sine egne dogmeregler: De spiller inn soloplater med ulike pianister i en konsertsal i Stockholm. Om natten. Musikken er improvisert, det er ingen sjangerkrav, men pianistene får først vite hva som er temaet rett før opptakene begynner.
Den fjerde som forsøker seg på disse betingelsene, er russisk-norske Olga Konkova. Oppdraget hennes? Å improvisere over Joni Mitchell-låter. Den siste uken har jeg lyttet til resultatet. Igjen og igjen. Jeg vil så gjerne like denne platen – Caprice-reglene er jo spennende, Mitchell skriver gode låter og Konkova er en sympatisk, fantasifull pianist.
Likevel mister jeg konsentrasjonen. Hver gang. Jeg glemmer simpelthen å høre etter. For det er ikke noe på denne platen som trenger seg på, ikke noe som blir hengende i øret, ikke noe jeg ikke har hørt spilt med større intensitet av Keith Jarrett og mange andre.
Bare elskverdig, høflig, tam klaverimprovisasjon. Lounge-klaver for jazzinteresserte.
PETER LARSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her