She and him elsker fine sanger. Både Zooey Deschanels stemme og M. Wards gitar bærer lyden av sekstitalls popmusikk, og sangene de spiller har i sin enkle, lystige overflate en iboende ambisjon om å dyrke de tidløse kvalitetene av den klassiske popen: De nynnbare melodiene, de velklingende tekststrofene og de inntagende arrangementene. Coverlåter har vært faste innslag på deres album, og fylte hele julealbumet de ga ut for tre år siden. «Classics» er nesten som oppfølger til den å regne, fylt av behagelige standardlåter fra popens barndom som den er, den gangen jazzen fortsatt kunne mistenkes for farskapet.
She And Him setter stemningen ved å spille inn sangene live i studio, med stort orkester til stor effekt. Det er for eksempel ikke mye igjen av soulen til Maxime Brown i deres versjon av «Oh No Not My Baby», og da gir det jo mening å spille inn sangen. Den softe jazzrytmen og strykerne rydder veien for kjente toner og tekster, og duoens hørbare kjærlighet til musikken gjør at det er lett å legge til side alle tanker om at det er lite nytt å oppleve her. Verre er det å riste av seg den gjentakende følelsen av at Deschanels sang bryter litt med forventningene. Stemmeleiet og tonen hennes er troverdig nok, men diksjonen og flyten halter her og gjør at tekstenes kvaliteter ikke alltid kommer helt fram. «Teach Me Tonight» er for eksempel en heller sørgelig erfaring, der de karakteristiske og lekne enderimene forsvinner i en slentrende og slurvete avsynging. Bedre lykkes hun når rytmikk og timing spiller mindre rolle, som i «Unchained Melody», som spilles enda langsommere enn originalen og således er den mest radikale versjonen på platen.