Er det trist at en gang gode band gir ut dårlige plater? Selvsagt ikke, det gjelder å kunne gi slipp på gamle favoritter. Alternativene er så mange, det vil alltid finnes andre som tilbyr bedre musikalske opplevelser. Ta den siste Arctic Monkeys-platen; en skal være veldig nostalgisk for å hevde at den er fantastisk. Dagbladet (terningkast 5) mener bandet er blitt voksent. VG (terningkast 5) mener de er blitt som Paul Weller på sitt beste.
Anmelderne har hørt det samme: Dette er langt fra den spretne, hardtslående, riffbaserte skittenrealismen på debutplaten. Dette er stadionutgaven av indierock, veloljet, avrundet koserock med lettfordøyde, anonyme melodier og tekster som ikke oppleves som viktige verken for sanger eller lytter.
Det er “voksent” i betydningen “ufarlig” og “Weller” i betydningen “dannet”. Ordet som mangler er “kjedelig”. Debuten var en klassiker, fjerdeplaten er et karrieresteg.