London-baserte Yuck kunne kanskje jobbet litt mer med bandnavnet, men de har godt grep om sin fuzzbaserte gitarpop med effektpedalene solid plantet på første halvdel av nittitallet.
Det vil si; på åpningslåten "Get away" er bassgangen tett opptil Pixies' "Monkey gone to heaven" fra 1989. Og referansene fortsetter å hagle utover platen.
Sangen "Georgia" høres ut som en blanding av My Bloody Valentine og The Cure, Sonic Youth anno "Dirty"-platen dukker opp på "Operation", og flere av de rolige sangene sender tankene til Lemonheads, som den fine "Sunday". Og er det ikke også litt Smashing Pumpkins anno "Siamese Dream" vi hører på avslutningssporet "Rubber"?
Men det er ikke noen ren nostalgitripp Yuck har begitt seg ut på. På sitt beste klarer bandet å skape sitt eget lydbilde, blant annet ved at de henter inspirasjon fra begge sider av Atlanteren. Og tross enkelte kjedelig spor, kan vi konstatere at nittitallsrevivalen heldigvis handler om mer enn grunge og rutete flanellsskjorter.