Du må hate musikk for ikke å finne noe du elsker på det nye albumet til Battles. Newyorkerne har aldri latt seg begrense av hverken teknikk, sjanger eller sunn fornuft, noe som gjorde debuten «Mirrored» til en delvis fryktsommelig opplevelse. «Gloss Drop» er derimot som et tonn med jordbæris, om iskremen kunne lage synthpop, spille gitar og hente inn gjestevokalister.
En referanse for lydbildet på det nye albumet kunne være japanske Cornelius, og måten han blander programmerte elementer, rockeriff, vokal og harmoni med kaos. Høydepunktene på albumet starter tidlig med «Ice Cream» og fortsetter med en blanding av instrumentale spor og vokalsamarbeid. «Dominican Fade» er ren, mørk karnevalmusikk; «Futura» er Tortoise slik de ville hørtes ut om de hadde base i Tokyo; mens «Sweetie & Shag» er kaotisk synthpop med Kazu Makino fra Blonde Redhead på vokal.
«Gloss Drop» viser et band som vil være mer tilgjengelige, men som ikke har mistet seg selv på veien.