Det er ikke lett å sette noen eksakt merkelapp på det somUltralyd holder på med. Et merkelig musikalsk uttrykk i grenselandet mellomjazz, rock og støy. Her er elementer fra både ny metal, frijazz og det ulnebegrepet støyrock. Sært, men likevel ikke direkte utilgjengelig. Men absolutten musikkform som krever både et åpent sinn og en viss grad av konsentrasjonhos lytteren.
Ultralyd har eksistert i noen år som et sideprosjekt formusikere med karrierer innen band som Jaga Jazzist, Datarock, Noxagt, MoHa! ogThe Core. Tidligere i vår kom kvartetten ut med sitt fjerde album ”Inertiadrome”,og konserten på Nattjazz sent torsdag kveld var i stor grad viet musikkenherfra. Spilt sammenhengende uten pauser eller opphold mellom de forskjelligetemaene.
Det hele fremstår som ensemblespill tilnærmet fritt for solopartier.Kanskje bortsett fra slutten der den samme rytmefiguren blir gjentatt av enenslig trommis Morten J. Olsen de siste 3-4 minuttene. I tillegg fikk vi også etlite ekstranummer helt på tampen.
Til tider kunne det hele bli litt statisk. Visst skjedde detnoe hele tiden, men det var ikke alltid like lett å oppfatte nyansene. En veggav lyd som bombarderte publikum. Noe av årsaken må nok tillegges kombinasjonenav akustikken på Scene USF og det høye volumet.
Men den hypnotiske stemningen somoppstår mellom sal og scene på en virkelig god kveld, var bare periodisk tilstede i lokalet.
Det går fort i svingene. Det rytmiske er atskillig merutpreget enn det rent melodiske. Grunnkompet besørges av bassen til KetilBrandsdal og trommene til Morten J. Olsen. Repititivt, men samtidig sterkt dynamisk.Enkelte ganger som en slags ekstrem utgave av det som ble kalt spacerock på 70-tallet.Gitaren til Anders Hana hørtes ut som alt annet enn tradisjonell el-gitar, oglåt ganske fjernt fra det en forbinder med instrumentet. Fra rolige klangbilderspilt med fiolinbue til rene støypartier generert av effektboksene. Saksofonspillet til Kjetil Møster varatskillig mer tut og kjør enn det han hadde gjort med Datarock på Festplassentidligere samme ettermiddag.
Totalt sett ingen dårlig forestilling, men jeg sto likeveligjen med et inntrykk av at Ultralyd kan strekke seg enda lenger på en virkeligkod kveld.