Bergenske Blood Command har aldri helt klart å bestemme seg om de vil være et melodiøst popband eller et aggressivt hardcoreband. Det gjør strengt tatt ingenting, for kombinasjonen fungerte utmerket i Hulen torsdag kveld.
Blood Command må nok fremdeles regnes med blant undergrunnen i norsk rock – til tross for Spellemannsnominasjon i fjor for albumet «Ghostclocks». Men med en fersk plate ute på markedet og utstrakt turnering i tiden frem mot jul, ville det ikke forbause om det et større gjennombrudd snart står for døren.
Bandet blir som oftest plassert i sjangeren punk og hardcore. I høyeste grad en sannhet med modifikasjoner. Nå er det ikke vanskelig å spore at det er her røttene ligger, men siden oppstarten for fire år siden har gruppen beveget seg milevis fra kombinasjonen av tre grep på gitaren og masse enfoldig øs som ellers kjennetegner dusinvaren innen musikkformen.
Det mangler ikke energi, men her er i tillegg også fengende poplåter og en stor grad av dynamikk. Live låter det riktignok ikke fullt så perfekt og velgjort som lydbildet på den siste platen kan gi inntrykk av. Men Blood Command går likevel de fleste av sine sjangerfrender en høy gang. Sammenlignet med bandets konserter for et par år siden, er det også tydelig utvikling å spore.
Opprinnelig var gruppen en trio bestående av vokalist Silje Tomre, gitarist Yngve Andersen og Sigurd Haakaas bak trommene. Med tiden har de også fått med seg Simon Oliver Økland på bass og Sjalg Otto Unnison Hansen som ekstra gitarist. Det låt tett, samspilt og energisk. På det mest støyende materialet har vokalist Siljes stemme fremdeles en tendens til å bli overdøvet av de andre musikerne, men dette var et atskillig større problem tidligere.
Omkring 200 tilhørere i Hulen denne kvelden lot seg absolutt høre, og responsen var i høyeste grad mer enn godkjent. For en stor del var det materialet fra albumet «Funeral Beach» som kom ut for noen uker siden som ble presentert, men her var selvfølgelig også noe av det mest populære stoffet fra tidligere utgivelser.
Knappe tre kvarter varte konserten, inkludert et ekstranummer. Akkurat passe lenge til å opprettholde intensiteten og energinivået uten å bli kjedelig.