Det er ikke ofte man er på konsert og føler seg så omhyllet av pur musikalitet som under gitarist Bill Frisells sesongåpning på Bergen Jazzforum torsdag kveld.
Han er en av verdens mest anerkjente gitarister, og samtidig den som bruser minst med fjærene. Frisells sjarmerende, jazzinfluerte spill, med countryaksent, en smak av rock og leken pedalpludring har gjort ham til en favoritt blant mange, og 61-åringens tolkninger av John Lennon-sanger denne kvelden fikk elegant vist frem alle hans fasetter.
Ballet åpnet med reverserte melodilinjer som sugde seg gjennom høyttalerne, og brakte tankene til Beatles’ mer psykedeliske eksperimenter. Den gang trengtes det timevis i studio, og en bøtte med LSD – nå sto en nøktern mann på over 60 og trykket på en pedal. Det var mange tilfang av forvirrende melodisløyfer i hurtig og sakte tempo som fløy rundt, og Frisells lek med dem skapte et fascinerende, varmt lydlig bakteppe gjennom hele konserten. Formen på låtene var relativt lik – der melodiene og riffene ble presentert mer eller mindre gjenkjennelig, og bandet etter hvert gled ut i kakofonisk fri jam-dressur hvor soloene satt løst og kommunikasjonen var leken og god.
Bandet til den smilende strengemannen var ikke til å kimse av: Kenny Wollesen bak trommene, Tony Scherr med elbass i knehøyde og Greg Leisz på slidegitar er et unikt trekløver som utfyller hovedpersonens tiltalende lydverden. Slidegitaren blandet seg sømløst i melodiføring og akkorder, og det var en nær telepatiske tilstander når det ble vekslet på soloer og leken pling-plong. Wollesens rufsete, streite groover var lekkert plassert, og Scherrs gyngende bassformidling viste at instrumentet kun er en forlengelse av ham selv.
Noen av de beste øyeblikkene under konserten, var balladene. Bandet viste en usedvanlig teft for formutvikling og lyd, og de falt aldri for fristelsen til å bedrive billig publikumsfrieri. Musikalitet, tilstedeværelse og samspill var tydeligvis nøkkelen for å nå frem til de som hørte på. Et velfylt lokale satt musestille hele konserten gjennom, før det haglet med applaus til to ekstranumre. En sterk sesongåpning!
Anmeldt av STEPHAN MEIDELL