Bergensartisten Stig van Eijk fortsetter sitt lille prosjekt med å riste av seg alt hva fordums Eurovision-suksess måtte tynge ham, og spille den musikken som ligger hans hjerte og ryggrad nærmest, reggaen.
Albumtittelen kan tas bokstavelig. Dette er van Eijk slik han ønsker å være kjent, og gjennom musikken fremstår han som en type med god smak og de edleste hensikter: La oss spille litt sommerlett musikk, noen behagelige reggaerytmer, med melodiene og sangene i sentrum, krydre med litt soul, mye moderne pop og en liten dæsj latino.
Her er søte referanser både til reggaens klassikere og dagens millionselgere. Platen har en tydeligere profil enn hans Soul Express Orchestra fra noen år tilbake, rytmene sitter bedre, det er en fin flyt i sangene. Samtidig legger Van Eijk seg ofte nært opptil det som er topp listepop for tiden, og da er han nødt til å tape i sammenligningen. Stemmen hans er markant, men av begrenset kvalitet. Sangene er streite komposisjoner, men ikke særlig minneverdige. Dermed fremstår Stig van Eijk alt i alt som en det er hyggeligere å spille plater med enn av .