Roky Ericksons låter hans handler om demoner, vampyrer og aliens. En verden som har sørget for at han har tilbrakt mange år på psykiatriske sykehus i USA med diagnosen paranoid schizofreni. De siste årene har han igjen tatt opp igjen karrieren som artist – om enn ikke i like kreativ grad som på 70-tallet.
De knapt 500 fremmøtte på Ole Bull Scene mandag kveld fikk likevel oppleve en kultfigur som fremdeles kan glimte til. Kanskje ingen stor konsert, men likevel langt fra patetisk og atskillig bedre enn hva en ellers kan oppleve når artister hentes frem igjen fra glemselen.
Ikke alle møter gjennom årene med fordums storheter huskes nemlig med like stor glede. Da Fleetwood Macs eminente gitarist og frontfigur Peter Green sto på scenen i Hulen en gang tidlig på 80-tallet, var det tydelig for publikum at han strengt tatt heller burde vært plassert i mer beskyttede og velegnede omgivelser. The Bands eminente keyboardist Garth Hudsons merkelige muppetshow på Rick’s for få år tilbake, hører også med til konsertopplevelser en gjerne kunne vært foruten. Da er det bedre å huske dem slik de var i sine glansdager.
Fullt så ille var på ingen måte mandagens konsert på Ole Bull Scene, selv om den nok mest vil gå over i historien som et trivelig møte med en kultfigur og mytisk helt. Den første halvtimen var da heller ikke all verden. Stemmen til Roky Erickson var både spak og rusten. Han virket ikke alltid like fortrolig med det å være på scenen, selv om det ikke var noe å utsette på publikums mottagelse. Bedre ble det ikke av at det hele var lite tight og preget av et band som ble litt for mye garasje og kjellerband til at det fungerte optimalt. At gamlefar ikke alltid var like presis og bommet lite grann på gitaren dann og vann, var noe en var forberedt på. Men ustemt gitar og skranglete komp fra de andre musikerne gjorde ikke det hele bedre. Ikke minst de gamle låtene fra 13th Floor Elevators var en heller uskjønn opplevelse. La gå at dette skulle være garasjepsykedelia fra sjangerens barndom, men det finnes da måte på.
Det kom seg etter hvert. Stemmen til Roky likeså. Noe redusert sammenlignet med glansdagene på 70-tallet, men strengt hadde vi ikke ventet noe annet. Mannen er tross alt 65 år gammel. Da glansnumrene som «Stand For The Fire Demon», «Night Of The Vampire» og «Two Headed Dog» kom mot slutten, var det nesten som i gamle dager. Og «You’re Gonna Miss Me» er på ingen måte utdatert – selv det er gått nesten 50 år siden Roky Erickson første gang sang den med sitt band 13th Floor Elevators. Ei heller budskapet.