Matmos beviser at albumet ikke er et dødt medium, slik noen hevder, i en tid der musikkonsumenter i stadig sterkere grad forholder seg til enkeltsanger i vilkårlige eller egenstyrte rekkefølger ved både avspilling og innkjøp. Baltimore-duoen har gjennom tyve år dyrket albumets muligheter til å utforske ideer, etablere stemninger og ta hele lytterens oppmerksomhet inn i egne lydunivers.
På "The Marriage of True Minds" er musikken konstruert rundt assosiasjoner testpersoner har fått gjennom forsøk på telepatisk kommunikasjon med bandets medlemmer. Kall det vidløftig eller vittig, det har i alle fall gjort at Matmos får spilt ut sitt talent for collager av elektroniske og akustiske lyder, til bidrag fra musikalske venner, sammenlimt i en appellerende miks av sjangersprettende, lun støyrock.
Det åpner elegant i "You" (av Holger Hiller), der piano og samplet stepping setter tonen, og avsluttes rockemonotont i "E. S. P" (av Buzzcocks). Mellom dette er lydene så mange og ideene så myldrende at en knapt rekker å følge med. Albumets svakhet er således mangelen på dveling, og det er jo et lite paradoks.