Helt siden starten på begynnelsen av 90-tallet skilte Immortal seg ut fra hopen. I stedet for det sedvanlige satankjøret, skapte bandet sin egen mytologi, og red majestetiske riff fremfor evinnelige dobbeltpedaler.
Heldigvis har lite endret seg i Immortal-leiren. Arven etter Bathory henger fremdeles tungt igjen; svartmalt, melodisk thrash iblandes de karakteristiske Immortal-riffene fra «At The Heart Of Winter», samtidig som villskapen fra «Blizzard Beasts» og rocken fra «Damned In Black» er bevart. Immortal anno 2009 er intet mindre enn klassisk Immortal, bare mer velbalansert og gjennomført.
Produksjonen gir låtene en ekstra tyngde, og selv om Abbaths vokal er grimmere enn på lenge, kommer de poetiske tekstene til sin rett. Samtidig er følelsen av å befinne seg midt i en snøstorm bevart gjennom gitarenes ubønnhørlige brøl. «All Shall Fall» er blottet for nybrottsarbeid, men til gjengjeld er det Immortal på sitt mest udødelige.
PETTER LØNNINGEN
Enig med vår anmelder? Si din mening her.