I et forsøk på å kategorisere julemusikk identifiserte jeg tre båser jeg føler de fleste plater kan deles inn. 1) Den hjemmekoselige, tradisjonelle
sorten, gjerne av typen Frank Sinatra. 2) Originale låter og nytolkninger av den mer ukonvensjonelle typen — Sufjan Stevens’ juleplater faller for eksempel inn under denne kategorien. 3) Kjøpesentermusikk. Sistnevnte består av glossy versjoner av kjente og kjære klassikere fra de siste sytti årene. Tenk Mariah Carey.
Kylie Minogues «Kylie Christmas» faller definitivt innenfor den siste kategorien. Men man skjønner også fort at platen faktisk har flere ess i ermet. En av de største overraskelsene er kanskje «Christmas Wrapping», med en gjesteopptreden av selveste Iggy Pop. Låten er som en aldri så liten tidsmaskin tilbake til Kylies tidlige gullalder på 80-tallet. Låten har en blåserrekke som gjør at det liksom er litt Madness over det. «I’m Gonna Be Warm This Winter» og «White December» følger i noen av de samme sporene, og er blant platens sterkeste øyeblikk.
Variasjonen kan være forvirrende når det hoppes fra en posthum duett med Frank Sinatra på «Santa Claus Is Coming To Town» til Chris Martin/Stargate-produserte «Every Day’s Like Christmas». Det føles som et forsøk på å ha noe for alle aldersgrupper — for hele familien.
Derfor blir platen etterhvert noe retningsløst og desperat. Kylie Minogue evner fortsatt å mane frem brilliant pop, men ikke med julens tøyler på seg. Det kjennes distansert og kalkulert, som om det personlige preget har blitt tørket bort.
Juleplater med lav sjarmfaktor er det laget nok av fra før.