For ni år siden slapp Sufjan Stevens en egen juleutgivelse, en EP-boks kalt «Songs for Christmas». I omslaget skrev han om særlig to lærdommer
han hadde trukket ut av arbeidet. For det første at kunsten å spille dombjeller var overraskende vanskelig å mestre («I discovered that sleigh bells are, in fact, difficult to play well»), og for det andre at: «Christmas music poses a cosmological conundrum (gåte, red.anm.) in requiring us to sing so sweetly and sentimentally about something as terrifying and tragic.»
I det samme spennet finner vi Sharon Jones & The Dap-Kings’ ferd inn i julemusikken — et uavklart lende mellom søtt og skremmende; forventning og vemod. Mellom barnets boblende glede og voksentilværelsens sentimentale erkjennelse om at «en skulle vøri fire år i romjul’n». Og ikke minst kjint ei jinte som var nesten fem.
Elleve spor lange «It's a Holiday Soul Party» inneholder både egenkomponerte låter («Big Bulbs», «Ain't No Chimneys in the Projects» — deres svar på James Browns «Santa Claus Go Straight to the Ghetto») og omskrivinger av mer klassiske sesongfavoritter, som «Silent Night», «Silver Bells», «White Christmas», «God Rest Ye Merry Gentlemen» og «Funky Little Drummer Boy». I tillegg - i tråd med et slags alle skal med-ethos - blir den jødiske høytiden berammet på «8 Days (Of Hanukkah)».
Alt sammen smidd i Sharon Jones & The Dap-Kings’ umiskjennelige og Brooklyn-patenterte retro-soul - med smektende harmonier og potente hornstøt. Slik greier de sågar å klemme noe nytt ut av så ihjelspilte låter som «Silent Night» og «White Christmas».
Her er altså ingen av de vanskelighetene med å håndtere juleinstrumentene som Sufjan Stevens med litt falsk beskjedenhet hevdet å være hemmet av. I stedet preges innspillingen av stort overskudd og en sikker hånd på rattet, som tillater akkurat passe mange forbikjøringer på veiskulderen. En like deler begeistret og melankolsk hyllest til julebudskapet — lidende, håpefull og lovprisende om hverandre. Det at Sharon Jones de siste årene har lidd av en stadig tilbakevendende kreftsykdom, er med på å gi platen et ekstra anstrøk av alvor.
På «It's a Holiday Soul Party» forenes krybben, nissen og politisk agitasjon («Ain't No Chimneys in the Projects») under en felles soul-himling.
Man kan bli takknemlig av mindre.