Canadiske Grimes fikk sitt definitive gjennombrudd og ble alle hipsteres favorittartist med platen «Visions» (2012). Oppfølgeren har imidlertid latt vente på seg. En hel plate ble spilt inn og kastet i bosset fordi den var «kjedelig». Det eneste som overlevde var låten «Realiti», som ble sluppet i demoversjon, og som vi igjen møter på «Art Angels» i langt mer glossy drakt.
Der «Visions» var spilt inn i gratisprogrammet Garageband, som finnes på enhver Mac, har Claire Boucher, som hun egentlig heter, tatt steget ut og lært seg gitar, fiolin, trommer, tangenter og ukulele for å mane frem «Art Angels». Elektronika er fortsatt hennes primære lekeplass, men lyden har definitivt fått en mer analog følelse, som på singelen «Flesh Without Blood» eller «Life in the Vivid Dream».
Grimes' kulturelle referanser er alltid minst like interessante som selve musikken. Mest fremtredende er den japanske poppen (j-pop), som gjennomsyrer platen: de rykkende, raske beatsene, den kitschy elgitaren som dukker opp i ny og ne og selvsagt Bouchers til tider sukkersøte, nesten parodierende vokal.
Skjønnheten i «Art Angels» ligger i kontrastene; at Grimes kan hoppe mellom Massive Attack-tenderende «Easily» og grøssernummeret «Scream». Her snakker man virkelig om en eksentrisk sjangermiks. Det er et album som vil støte fra seg «Visions»-fans, selv om det er noe på albumet for dem også. Men det er bare å akseptere at Grimes har gitt seg hen til elektropoppens univers — og jeg tipper at albumet vil gå rett hjem hos nettopp det publikumet.
«Art Angels» holder en på tærne, man vet aldri hva som kan dukke opp bak neste hjørne og det blir aldri - aldri - kjedelig.