Noen band blomstrer allerede på den første demoen, andre trenger betraktelig lengre tid på å finne seg selv. Kiss Kiss King Kong (KKKK) er et bergensband av sistnevnte sort.
De tre medlemmene startet sine musikerkarrierer i indeband med langt mykere uttrykk (Casiokids, Herr Nilsson), men rundt 2007 fant de sammen i sin kjærlighet til fuzzdrevet hardrock.
Etter den middelmådige syvtommeren «Some Kind of Temptation» (2009), lastet med forutsigbar trailerrock, fikk bandet i løpet av de neste årene stadig mer sansen for et friere uttrykk og løpske jamsessions. KKKK har brukt mye tid på å finne ut av hvor de hører hjemme, men så låter det da også gjennomført og helstøpt når de først albumdebuterer.
KKKK klarer brasene. Oppsiktsvekkende lett kombinerer de jazzede jamlek à la Motorpsycho, tung, fuzzy groove som lukter av Fu Manchu, melodinyansene til Fleetwood Macs beste instrumentaler. Når man i tillegg legger til elementer av sårheten til Dinosaur Jr. og en Kyuss-aktig ørkenrocktåke, har man en herlig cocktail.
Det låter enkelt og tilbakelent, men under overflaten skjuler det seg snedige brudd, hvass riffing og komplekse rytmestrukturer. Best av alt: KKKK mister aldri de enkle melodiene av syne, noe som gjør at det er befriende lett å gå i progrock-fellen deres. «Intro The Night» starter for eksempel med et enkelt og fengende grunnriff som fint kunne båret låten alene, men det tar ikke mange sekundene før KKKK har gjort låten til noe mye større og langt farligere, lenge før man rekker å reagere.
Det er slike ting som gjør «Too High ...» til årets mest potente, norske rockedebut.