Evig Din For Alltid er det nærmeste Bergen kommer en ekte, bergensk supergruppe. Frode Unneland (Chocolate Overdose, Unge Frustrerte Menn, a-ha m.fl.), Frank Hammersland (Pogo Pops, Popium), Piddi Fjeldstad (Pompel & The Pilts) og «Sergeant» Petter Folkedal har alle på hver sin måte vært med på å definere bergensk pop og rock. Som Evig Din For Alltid (EDFA) har de ikke noe å bevise; dette bandet eksisterer i all hovedsak for å glede bandmedlemmene selv og deres nærmeste fans.
Det vil si, frem til nå. For det er en grense for hvor lenge flinke folk kan pusle med et hobbyprosjekt før det skjer noe interessant.
«Tilbake til byen» er en anelse mørkere enn «Evig Din For Alltid» (2013) og «Åtte minutter fra solen» (2014). Det sier kanskje ikke så mye all den tid de to forrige albumene var jevnt over temmelig lettbeinte og fornøyelige affærer, men på tredjealbumet våger de å være noe mer enn et trivelig kompisprosjekt. Tekstene er hakket hvassere og mer effektive, mens stemningene er mer varierte enn tidligere.
Les også:
Noe smaker av vindskeiv nyveiv, noe låter som arketypisk indierock, mens noe bare er trivelig poprock. Men det som skiller EDFA fra andre, ordinære poprockband, er en makeløs evne til å skrive små perler av noen melodilinjer. Det beste av alt er at disse små linjene, riffene og progresjonene får lov til å puste; de druknes ikke i unødvendige arrangementer eller gjøres vanskeligere enn de trenger å være.
Bandet skjærer inn til beinet for å finne akkurat det den aktuelle låten trenger å være for å fungere. Det høres enkelt ut, men det er så altfor lett å falle for fristelsen til å pakke det enkle og geniale inn i lag på lag av vellyd og fikse løsninger. Det gjør heldigvis aldri EDFA.
Les også:
«Tilbake til byen» er bandets tredje album på under to år, og formkurven er stigende. Mens forgjengerne ofte var litt for tilbakelente og nostalgiske både i tekst og tone, låter «Tilbake til byen» like mye som et barn av sin samtid. Det som finnes av referanser til bandmedlemmenes musikalske bagasje får aldri bli til mer enn sjarmerende detaljer, noe som kler låtene godt.
EDFA har potensial til å bli noe mer enn verdens beste og mest trivelige bergensband som synger på bergensk om Bergen for bergensere — det spørs bare om de har lyst.
La oss krysse fingrene.