Den amerikanske singer/songwriteren Laura Veirs driver med en type neo-folk, det er sånn passe småskeivt, men ikke verre enn at det kan spilles på «Grey's Anatomy». På «Carbon Glacier» og «Year of the meteors» hadde Laura Veirs et høyst eksistensielt tilsnitt med låter om menneskehetens plass i det uendelige verdensrommet.
Med «July Flame» har Laura Veirs landet på bakken igjen, hun har fortsatt et visst eksistensielt preg, men av det det mer håndgripelige slaget. «July Flame», med sin enkle og hovedsaklig akustiske produksjon, er heller lyden av sene sommerkvelder ute på landet et sted.
Det åpner strålende med den neddempede «I can see your tracks», på «Sun is king» er hun lett countryfisert, mens «Wide Eyed, Legless» er mer poporien-tert med et friskt strykerparti. Melodiene blir litt svakere mot slutten av platen, men Laura Veirs' tilstedeværelse gjør at låtene holder seg likevel. Nerven er der hele tiden.
KJETIL KOPREN ULLEBØ
Enig med vår anmelder? Si din mening