Dina Misunds debut er en svært renslig pop-affære, uten definisjon. Her er det kassegitarer med hyggelige, gjenkjennelige akkorder, koringer, tamburiner og tekster om de samme gamle ting. Misunds stemme er pen og klar, farget av country og folk, med en påtatt uttrykksløshet vi finner igjen hos noen av hennes forbilder.
Hun kunne tjent på å tørre å tre frem litt sterkere, og gjøre noen definerte valg. Det hele seiler glatt av gårde, og sammen med en hovedsaklig monoton produksjon og kjedelige låter, blir dette en anonym utgivelse.
Misund er i startgropen av karrieren og trenger å gjøre noen nye grep for å tre frem i lyset. Musikken som presenteres så langt finnes det nok av i CD-hyllene, og om Misund skal få oss til å høre etter, må nok hun og medmusikantene gjøre litt mer av seg.
STEPHAN MEIDELL
Enig med vår anmelder? Si din mening