Hot Chip feirer ti år i elektropop-ens tjeneste med sitt fjerde album. De har ikke helt gitt opp drømmen om å bli de neste Depeche Mode, selv om Hot Chip låter mer optimistiske. Ta Beatles-aktige «Take It In».
Eller når de leker seg med diskokonvensjoner på «We Have Love», tenk deg om Giorgio Moroder hadde produsert Beta Band. Svulstige «Brothers» låter som OMD produsert av Trevor Horn.
I slike øyeblikk låter Hot Chip som mashup tatt til sin naturlige konklusjon, der man fusjonerer sounden til ulike artister og produsenter og matcher disse etter eget ønske. «Hand Me Down Your Love» bygger bro mellom Dexy's Midnight Runners keltiske klanger («Come on Eileen») og deres soul-periode («Geno»).
Mye av materialet på «One Life Stand» er lekent og lett dansbart på en måte som minner om Fischerspooners to første album. Det eneste som mangler er den virkelig store hitsinglen, selv om «I Feel Better» kommer nært.
SVERRE OLE DRØNEN
Enig med vår anmelder? Si din mening