New Order-sammenligningene blir gjerne uunngåelige når du hører band som driver på i grenselandet mellom pop— og klubbmusikk – spesielt hvis bandet kommer fra Manchester.
Delphic kommer fra byen som i manges øyne var verdens musikalske navle på slutten av åttitallet. Bandet gjør absolutt ikke skam på Manchesters pophistorie, men platen minner mest om noen av 00-tallets mest innflytelsesrike «alternative» band. Vi kan høre litt Hot Chip, litt nyveiv i gaten til Bloc Party og litt shoegaze a lá franske M83. En helt ok hipster-cocktail med andre ord. «Acolyte» veksler mellom det melodiøse og det klubborienterte på en fin måte. På den fine «Doubt» er det melodien som fanger oppmerksomheten, mens på platens kanskje beste spor «Red Lights» tar housen over.
Delphic er ikke noe nytt New Order, uansett hva NME måtte mene. Men bandet har likevel laget en debutplate med tidvis strålende popmusikk.
KJETIL KOPREN ULLEBØ
Enig med vår anmelder? Si din mening.