Enrico Pieranunzi har opparbeidet seg en imponerende diskografi siden slutten av 70-tallet, deriblant fire soloutgivelser. På «Wandering» beveger han seg mellom dunkle, melankolske landskap, til fritt improviserte rytmiske brudd, med hektiske akkordskifter. Alt er skrevet av solisten selv, og musikken har en tydelig hang til jazztradisjonen.
Pieranunzis musikk skiller seg derfor i stor grad fra for eksempel Keith Jarretts solistiske eskapader. Hos italieneren svinger det ofte, med et tonespråk sterkt befestet i nyere amerikansk tradisjon.
Pieranunzi er en tydelig kløpper på klaveret, men klarer ikke å holde platen interessant helt til mål. Det er en stadig følelse av utålmodighet i improvisasjonene — ting får ikke tid til å utvikle seg. Det er mange korte stykker/improvisasjoner som er proppfulle av ideer man skulle ønske kunne få større rom å utfolde seg i.
STEPHAN MEIDELL
Enig med vår anmelder? Si din mening her.