Good Time Charlie og frontrunner Arle Hjelmeland har løpt noen runder og slitt ut halvdusinet med ekvipasjer i sin lange karriere – de i dødens posisjon hovedfeltet medregnet.
Nå er den gamle traveren tilbake til start. Og har sågar voltet noen runder bakenfor der også. For det er 50-tallet i lyd, energi og trøkk – pønk før begrepet i det hele tatt eksisterte, nakent, rått og rett på sak. Lydkoloritten er retro, fra den tiden folk hadde overforbruksmåler og far brutalt skrudde av sikringen bare rørforsterkeren glødet litt der i furupanel-på-betong-kjellerstuen.
Og der ligger også eneste anmerkningen på dette fyrverkeriet av et album – låtene hopper ut og omtrent på deg, du rekker knapt å skifte stemningsleie eller dansepartner før den neste kommer.
Men: det må være et luksusproblem å være kjempegod på plate og enda bedre live – denne anmelder var lykkelig til stede da platen ble sluppet på Garage. Der og da satt terningsekseren som et vennlig spark i sentralnervesystemet.
Gitarist Stein Karlsen har levert alle melodiene – live serverer han dem høykarbo. Hjelmeland synger bare bedre og bedre med årene – tekstene plukker han mest sannsynlig fra bluestreet han bare må ha i bakhagen. Bassist Morten Skage og trommis Einar Olsson kunne holdt et tog på skinner over Ulriken.
Er du enig med vår anmelder?