Dan Weiss. På tysk ville dette bety «Dan vet» — og det vil nok de fleste være enige i. Noen vil også tilføye - «for mye». Med inngående kunnskaper om indisk rytmikk og atomisk presis trommeteknikk har han nok skremt mang en musikalsk pilegrim i jazzens Mekka, New York. Det er lett å mistenke ham for å kunne den periodiske tabellen baklengs, men han klarer likevel å formidle musikk som går dypt, er tiltalende og imponerende organisert. «Timshel» er en meditativ affære, med mange tanker rundt hver komposisjon, som avslører en musiker som søker mer intenst enn de fleste. Med sine sjelevenner og minst like elegante musikere Thomas Morgan (bass) og Jacob Sacks (piano) leverer han et album som bringer jazzen dit den sjelden er, med referanser fra indisk tabla og klassiske mestere til Al Pacino. Weiss krever at man tar seg tid til virkelig å lytte. Det er verdt innsatsen.
STEPHAN MEIDELL
Enig med vår anmelder? Si din mening.