«Tonbruket», Dan Berglunds første album etter Esbjörn Svensson Trio, er lydsporet til en utflippet westernfilm som trygler om å bli laget. En film som latterliggjør Tarantino med flerrende syttitalsfunk som tar av i utflytende jazzstøy; der barpianisten drømmer seg vekk i slowbilder av flagrende hestemaner og lyden av samtidsklunk; der bassisten spiller rollene både som den gode, den onde og den grusomt schizofrene, med dur og drønn og bue. Her er de obligatoriske scener i psykedeliske farger, den ensomme rytters ferd i farefylt ødeland, byfolkets taktfaste lynsjemas, trommende trefninger ved daggry. En oppfinnsom bassist (Berglund), en ettertenksom pianist (Martin Hederos), en trofast uforutsigbar trommeslager (Andreas Werlin) og en gitarist med røtter og vidsyn (Johan Lindstrøm) viser selv i de roligste låtene en manisk energi som leder dem ut av postrocken og inn i de evige jazzmarker.
HELGE OLSEN
Enig med vår anmelder? Si din mening.