Kindness, aka Adam Bainbridge, hører mye på musikk. Lytter en til den nye platen «Otherness» er det en ting som slår en mer enn noe annet — alle referansene. De er mange, og de strekker seg langt. Det er ikke så mye konkrete band og låter det refereres til, det er tidsepoker, lyder, sjangere, stemninger. Den mest åpenbare røde tråden går gjennom det sene syttitallet og de tidlige åttiårene, og er innom disko, R&B og funk.
«Otherness» krever at en tar innover seg et langt større historisk perspektiv enn på Kindness’ første plate; noen vil kalle det en sær plate, jeg vil påstå at den bare er mer personlig.
Gjestelisten på platen er imponerende; Kelela, Dev Hynes (Blood Orange), M.anifest, Ade og selveste Robyn. Samarbeidet med sistnevnte («Who Do You Love?») er også det som skuffer mest. Ikke bare er de en lydmessig absurd match, men det føles også som det største kompromisset på platen, som om låten ikke er Kindness sin.
På «World Restart» med den fabelaktige Kelela og «This Is Not About Us», er det ikke tvil om at han snur sin gode side til. De er langt på vei de mest vennlige låtene på platen, pop befengt av tung funkbass og velvalgte åttitallssamples. Men når ting stikker dypere, som på «Why Don't You Love Me», er det langt mindre fleksibelt og forståelig. Likevel er det en slags sjarm over denne litt rotete, sære, hjemmestudioaktige åttitallsballaden.
«Otherness» er preget av enkeltlåter som briljerer, mens andre liksom ikke helt klarer å finne sin plass. «Otherness» vil mye og presterer å rote det litt bort i alle retningene den vil gå.