Siri Nilsen fyller rommet, insisterer på å bli lyttet til. Stemmen er glassklar og kraftig klingende selv i de stilleste strofene. Hun svøper ordene inn i en mild musikalitet og slynger dem mot lytteren med en skarptrommesnert som får frem hver eneste stavelse.
Tekstene formidler en søken etter fellesskap, kjærlighet, ut fra en posisjon av eksistensiell ensomhet. Det er sterk uro under det positive blikket, elegant ivaretatt av gjennomgående språkbilder. «Havet» står for uendelighet og muligheter, «søvnen» står for ro og adskillelse. Gjennom ti sanger, innenfor rammen av et album, blir Nilsens tekstunivers en tydelig artistisk signatur.
Musikken er gjennomgående vakre viser. Noen har god popfaktor med et fint tempo og veldig fengende refrenger. «Passasjer» og «Jeg lover» er allerede sluppet som singler. Andre dyrker det lavmælte og langsomme. Både tittelsporet og avsluttende «Utenat» er nydelige viser der lag av stemmer gir en drømmerisk effekt.
Produsentene Øyvind Røsrud Gundersen og Jens Carelius var med også på Nilsens forrige album, og viser henne stor respekt med en neddempet, men karaktergivende instrumentering. Blåsere og strykere gir underliggende farge, uten å dominere detaljene. Andre strengeinstrumenter støtter lekkert opp under naturmetaforene i tekstene, mens rytmene legger seg opp til rytmen i Nilsens sang. Slik faller alle musikkens elementer sammen i et sterkt helhetlig uttrykk. Tekster, arrangementer, instrumenter, melodier — alt legges til rette for at Siri Nilsen kan få stå frem som den store formidleren hun er - unik og helt original.