Tom Krell, også kjent som How To Dress Well, er en kuriositet i R&B-verden. Denne spinkle, høye figuren som lenge har brukt teknikk til å vri stemmen sin til det resultatet han ønsker, har alltid flørtet tungt med elektronisk musikk. Uansett har hans vanvittige falsett alltid vært berusende god, med en pur sensitivitet og evne til å si det som det er. Det har mangt en gang vært hjerteskjærende.
På «What Is This Heart?» slipper han tak på vokalvrengingen og har en langt mer klar fremtoning — musikken er i stor grad elektronisk, men stemmen til Krell er helt nedstrippet. Tematikken er gjennomgående og veksler mellom umulig begjær, frykten for fremtiden og til syvende og sist døden. Store greier. Av og til føles det nesten som at låtene er fremført med øyene lukket, kanskje til og med med tårer i dem, som på «Face Again» og «A Power». Det er en sånn voldsom skjørhet og følsomhet i hver tone av Krells stemme at det er vanskelig å ikke kjenne hjertet gjøre litt vondt.
Hvor mesterstykket åpenbart ligger er i stor grad i det uventede; enten det er de ekstatiske, til tider åttitallshappy tonene som på «Repeat Pleasure» og «Very Best Friend» eller de strykerne på tårevåte, vakre «Pour Cyril», som gir en nesten Enyaesk opplevelse. Hvem visste at han hadde det i seg? Låtene er skrudd sammen på en enormt intelligent måte. På grensen til sippete, men reddes alltid inn av en følelse av retning og selvbevissthet, som på den ebbende powerballaden «Words I Don't Remember».
How To Dress Well leker med konvensjonene rundt R&B, og lager noe som knuser forventningene og bygger dem opp igjen, til en helt annen form.