DAGENS UNGDOM har respekt for de eldre. De strekker seg langt for å oppfylle andres forventningene til dem, og gjør sitt beste for å ikke stikke seg mer ut enn hva som er sosialt akseptert. De er oppdratt til å tro at de kan klare alt, selv om det måtte skorte på evner og talent. Som beskrivelse av en generasjon er det en grov og urettferdig generalisering, men i tilfellet oslobandet Dagens ungdom stemmer det dessverre så altfor godt. Dagens ungdom (med medlemmer fra de kompetente bandene CCTV, Atlanter og Kulta Beats) er inspirert av blant andre The Go-Betweens, Vampire Weekend og The Smiths, men mangler kompromissløshet og nerve.
I stedet har bandet valgt minste motstands vei med sin myke og pregløse pop. Arrangementene mangler tekstur og låtene utvikler seg sjelden til noe mer enn hva som avsløres i løpet av de første strofene. Det får så være at badet opererer innen en naivistisk poptradisjon; når uttrykket er så til de grader minimalistisk, må man kunne lene seg til noen smarte melodilinjer for å ikke drukne i forutsigbarhet. De melodiene har ikke Dagens ungdom. Også på tekstsiden tyr bandet til enkle grep. Ingen dødssynd i seg selv, men der John Olav Nilsen overrasket med uventede sammenstillinger og Kaja Gunnufsen fengsler med sin påtrengde intimitet, sier Dagens ungdom overraskende lite om ganske mye. Nå er det heller ikke avgjørende å kunne holde en tone eller å uttale tekstene på en noenlunde forståelig måte, men når man i tillegg mangler tilstedeværelse og patos, kommer man til kort som formidler.
Dagens ungdom er noen skikkelige streitinger, uten noe på hjertet.