SELV OM DETTE i hovedsak er en kaffebar, serverer de også litt brødmat og kaker og var derfor en fin-fin kandidat for lunsj.
Illy kaffebar har erstattet konditoriet til Baker Brun i Zachariasbryggens nyoppussede lokaler. Det var luftig og lekkert og overraskende mange sitteplasser innover i lokalet. Lang L-formet bardisk, der det hersket lett forvirring om hvor og hos hvem man skulle bestille, ta imot kaffen, og ikke minst betale. Ettersom alle kundene var turister og ergo svært høflige og tålmodige, gikk det likevel som smurt. Selv om det tok tid.
I TILLEGG TIL smørbrød med laks eller reker – som seg hør og bør på et fisketorg – fantes tre ulike varianter brødmat med italiensk vri. Ciabatta med mozzarella og tomat ble varmet i et jern, heldigvis var det mikrobølgefri sone. Smule valgte en focaccia med parmaskinke og mascarpone-ost.
Det var vanskeligere å bestemme seg for kaffe. Utvalget var stort, men køen bak dem krevde raske avgjørelser.
— Jeg tar en espresso con panna!
Smith svevde i uvisse om hva han hadde bestilt, men det viste seg å være noe så greit som espresso med litt krem på toppen. I dette tilfellet spraykrem, noe som virket absurd. Himmelsk kaffe sutlet til med en smakløs masse som bare dunstet bort og etterlot seg en ekkel fettfilm på overflaten av espressoen.
Heldigvis smakte kaffen fortreffelig likevel. Smules kaffelatte var også aldeles nydelig.
DET KOM KNASELYDER fra Smules focaccia, og det var ikke fordi brødet var sprøtt. Det var rett og slett tørt, nesten som kavring.
Hun skjønte ingenting, det måtte da ha skjedd en feil, for parmaskinken virket forholdsvis nyskåret, og fersk mascarpone var smurt på. Smiths ciabatta var da også fersk og fin, selv om det var gnitent lite pålegg på den i forhold til pris.
— Blunder på kjøkkenet? Har de kastet det nye og brukt det gamle? Har de en kjip leverandør?
Smule lot tvilen komme tiltalte til gode, og kjøpte seg en fristende sjokoladecroissant i stedet. Lunken, myk inni og sprø utenpå. Perfekt!
Skillingsboller hadde de òg, men de var bare halvparten så store som Baker Brun sine hadde vært. Prisen var likevel høyere. Da ble det heller muffin til Smith. Saftig og god, helt uten plast. Kan godt hende den var holdbar i ukevis med hemmelige ingredienser fra en industriell pulverheks, men den smakte riktig så bra.
EN LITEN GODBIT til slutt: espresso crema, en iskald, tykk, kremet slush-aktig espresso, som romlet kontinuerlig rundt i en kjøler, altså fiks ferdig, ingen venting.
— Den blir sikkert en populær erstatning for varm kaffe når sommeren forhåpentlig setter inn for fullt.
Siste anmeldelser:
Flere anmeldelser på www.bt.no/forbruker/matogdrikke/restaurant
Enig med våre anmeldere? Si din mening her.