ETTER BELEGGET å dømme, må Bocca være et av byens mest populære spisesteder. Kanskje ikke så rart, når nærmeste nabo for tiden er selveste Marit Voldsæter.
Forrige gang Smith og Smule besøkte Bocca, var de strålende fornøyde med lunsjbesøket. Tiden var inne for å se om restauranten fortsatt holdt mål – også til en treretters middag.
En proff og hyggelig servitør viste dem raskt til et ledig bord på øvre dekk. En flaske kaldt vann og brød med olje og balsamicoeddik kom prompte på bordet. Menyer likeså. Siden gikk det slag i slag, i et tempo Smith og Smule sjelden har sett maken til.
KONSEPTET ER som det alltid har vært; et variert utvalg små og store retter fra inn— og utland. Med mye inspirasjon fra landene rundt Middelhavet.
— Rekecocktail! Snakk om retro, utbrøt Smule. For Smith sto forrettvalget mellom stekte kamskjell og oksecarpaccio, og valget falt på det siste. Helbakt fjellørret fristet som hovedrett, mens kjøttsultne Smule valgte bort lammeskank og entrecôte, til fordel for and.
Rekeforretten ble akkurat det møtet med fortiden hun hadde håpet på, takket være gode råvarer. Håndpillede, store reker, salat og fast, moden avokado.
— Cocktailsausen gir meg assosiasjoner til årene da alt som kunne ligne på salat var badet i Thousand Island-dressing. Jeg er glad den tiden er over, sa hun.
Smiths carpaccio var skåret i løvtynne skiver, så tynne at de kunne skjæres med gaffel. Sammen med en søtlig trøffelmajones, revet parmesan, grovt salt og kvernet pepper, smakte retten fortreffelig.
BEGEISTRINGEN SANK noen hakk da hovedretten kom. Smules andebryst bar preg av å være stekt for raskt og skåret opp uten hvile, og ble fort tørr og grå i kjøttet.
— Men tilbehøret smaker friskt av Asia. Surt og søtt og hint av anis, smattet hun. Vinen – en saftig italiener med god bærsmak som satt i en stund – var et utmerket følge.
Smith ble fornøyd da fjellørreten ble servert. Hel, med hode og skinn. Hollandés-sausen var imidlertid helt over skinnet, og mye av den forsvant derfor under rensingen.
— Fisken er saftig og perfekt i konsistensen, men mangler salt. Valget av byggryn og rotgrønnsaker som tilbehør gjør denne retten til et realt, ujålete måltid, mente han.
Besøket ble avsluttet med en heidundrende napoleonskake med bringebærsorbet, og deilige, kortreiste oster fra Fana og Tysnes. Ingenting å klage på der i gården!
Flere anmeldelser på www.bt.no/forbruker/matogdrikke/restaurant
Hva mener du? Si din mening her.