TAPAS TAPER IKKE terreng her i byen, nei. Smith var av den oppfatning at tapas og bergensere harmonerte så fint fordi de er så like. En sjarmerende blanding kjennetegnet av karakteristikker som fargerik, varm, kald, sterk, søt og spenstig.
— Som kan nytes i passende små porsjoner.
Lille Escalon byr på vell av tapas, greit sortert i menyen. Tapasen lå på omtrent hundre kroner stykket, og Smith og Smule fant ut at fire hver måtte de unne seg. Det skulle jo tross alt være en middag.
— Å fråtse i alt på en gang er vel ikke akkurat slik det gjøres i Spania. Der tar de seg en her og en der, mens de går fra pub til pub, slik jeg har forstått det, sa Smule.
– Nå ja, svarte Smith. – Vi gjør det best på vår egen måte her til lands. Det er uansett for kaldt til å ha ferdige retter stående fremme. Og i alle fall for kaldt til å gå fra sted til sted.
ALT PÅ EN GANG , altså. Ikke egentlig praktisk med hensyn til plass. Hver enkelt tapas ble elegant servert på stilfulle, store, hvite serveringsfat.
— Kald luft mellom ingrediensene, og vips er maten også kald. Her hadde små ildfaste, brennhete skåler vært mer hensiktsmessig, mente Smith.
De skyndte seg å dele lammekoteletter og indrefilet av hare før det ble kaldt.
— Solbær og lam, veldig nam! En skikkelig fin kombinasjon, sa Smule begeistret.
Haren var også nydelig. Begge deler gikk fint sammen med den knasende sprø salaten og god manchego. Deretter kastet de seg over et stykke pent grillet klippfisk som hadde perfekt konsistens, men var svært salt. Agurksalsaen med sursalt sting var et fint følge til, det var også den sødmefylte, grillede paprikaen.
SERVITØREN VAR RASK og oppmerksom og fjernet tomme fat for å gi rom for albuer og mer mat. Scampi surret i vin og hvitløk smakte fortreffelig.
— Denne retten blir servert på utallige steder med vekslende hell. Men disse rekene er langt fra seige, de er bortimot perfekt faste og saftige, mente Smith.
Aspargesen med serrano slet litt med temperaturen, det hele var nokså kaldt og stivt da de forbarmet seg over det. Men retten hadde sikkert vært utsøkt i lun tilstand. Kylling i sherry og hvitløk smakte merkelig nok fisk.
De valgte en kraftig, saftig spansk rødvin fra Ribera del Duero, til litt over to ganger prisen på Vinmonopolet. God deal, selv om den var dyr. Smule syntes det var mye solbærpreg, men var nok hemmet av en liten forkjølelse, trodde Smith. Forførende vanilje, bær og eik, strammet opp av mye tanniner, syntes han.
Desserten med myk krempudding, kake og hjemmelaget is smakte godt, men kaffen var dessverre tam .
Flere anmeldelser på www.bt.no/forbruker/matogdrikke/restaurant
Enig med våre anmeldere? Si din mening her.