Folkelig og fjellfint

LETT GANGE opp Fløyen, premiert med mat og godt drikke ute i solveggen. Bedre kunne Smith og Smule knapt ha det. Men hva skulle de velge?

— Suppebuffeen er jo genial. Spesielt for barnefamilier, som da slipper å lage middag etter endt søndagstur, mente Smule.

— Husker du de italienske turistene som ikke forsto bæret, og øste alle suppene, tomat og fisk, asparges og betasuppe oppi samme skål? Og spiste det opp? To ganger? Flotte minner! sa Smith.

MEN SUPPE ble det ikke denne ettermiddagen, det var rett og slett altfor varmt. Café- og terrassemeny ble servert fra ti til ti i sommersesongen, og det var solide retter som ble presentert, men de valgte å kalle det sein lunsj. Hvis det skulle ha vært middag, kunne de gått for à la carte som ble servert fra klokken fem.

Prisnivået var nokså høyt, spesielt vinprisene reagerte de på. Tre og en halv til fire ganger polpris.

— Det er jo ikke slik at varene blir båret eller fløyet inn på fjellet med helikopter, akkurat, sa Smule.

Hun slo til med det dyreste på terrassemenyen: Fisk- og skalldyrgryte. Smith valgte hvitvinsdampede kremete blå­skjell, og en Trimbach Riesling ble anbefalt til. Vinen, som var fransk og fra Alsace, passet spesielt godt til blå­skjellene, syntes Smith. Syrlig epleaktig, med ørlite metallisk smak, servert i bøtte med is i solsteiken. Sammen med flotte ferske blå­skjell, lunt kremet med dempet smak av hvitløk og noe grønt.

Smule var ikke fullt så imponert. Vinen smakte, jo da, men fisk- og skalldyrgryten var en tam affære. Gulrot og en annen slags rot, en blek type, i tillegg til kamskjell og hvit fisk i biter i en tynn rød kraft som smakte så å si ingenting.

— Denne kan vi mose en runde med stavmikseren og gi til spedbarn, mente Smule.

KJIPT, I GRUNNEN , for det var egentlig mye fisk og kamskjell, men smaken var borte vekk. Og den annonserte «rouille» ble ikke servert til. Ei heller brød til blå­skjellene. Og bordet ble ikke ryddet før etter at desserten var servert.

Men det skal sies at servitø­rene på Fløien for det meste av tiden var smilende ja-mennesker, selv de som ikke var svenske. Smules humør steg betraktelig etter en runde med norske jordbær og vaniljeis, en av verdens enkleste og beste desserter. Sammen med traktekaffe og eplemost uten konserveringsmidler - fra Balestrand.

Heia Norge!

Enig med våre anmeldere Smith og Smule? Si din mening her.