DET VAR også takket være den fine spaserturen for å komme dit, inn gjennom koselige smau, og den rolige bilfrie atmosfæren. Det var halvfint vær, og halvfull kai da de kom.
– Det kan ikke være lett å beregne bemanning på en stor populær uteservering i Bergen. Været er jo like ustabilt som landslaget i fotball, mente Smule. Heldigvis var det også god plass inne, i tilfelle det skulle komme en skur.
NY MENY siden sist. Stilig sak, med vaskbare permer. Lunsjretter og middagsretter, samt grill etter klokken fire. Vinkartet var blitt veldig brukervennlig, delt inn i klassiske hvite og røde, bobler, og fruktige hvite/røde. Og med en liten kommentar under hver vin som tok for seg druetype, område og smak. En rask hoderegning på et par utvalgte viner viste at prisen lå på 1,7 til 2,4 ganger polpris. Ikke verst!
Charcuterie, skinke og pølse i skiver, fungerte som en liten forrett på deling: Myke skiver serranoskinke som nylig var skåret opp, chorizo og en fennikelpølse. Sistnevnte var for dem med sansen for det fete. Smith prøvde å tenke hardt på at «smaken sitter i fettet», men det ble for voldsomt. Oliven fra glass, lett uttørket, samt cornichons som viste seg å være små sylteagurker, ble servert til.
Kippers burger er en klassiker, som kom med stekte nypoteter, salat, urtedressing, en veldig god salsa og en tykk stripe majones som var litt uheldig plassert tvers over fatet. Burgeren var av god saftig kjøttkvalitet, og hadde baconet bare vært sprøtt i stedet for seigt og dvaskt, så ville dette blitt en storslagen burger som kunne ha matchet den høye prisen.
Chevren på Smules toast, var av den runde og myke typen. Noen liker sin chèvre med en skarp smak av geit, men denne var fin og lun, ristet i ovnen på loff. Endelig kom også balsamicosirupen til sin rett; den passet fint til osten. Sommerlig salat med god oljebasert urtedressing til.
NOE SØTT til slutt, to desserter på menyen; fruktsalat og crème brûlée. Og det fantes boller på disken. Hjemmelaget fruktsalat med søt tyrkisk yoghurt hørtes bra ut, og den så også bra ut. Men Smule måtte spise den alene, fordi den var søtet med masser av honning. Særdeles sunt og godt for dem som liker smaken av honning, men det gjør ikke Smith. Siste rest av ettermiddagen i solen gikk med til å diskutere om honningen burde være nevnt i menyen, eller slik som Smule mente:
– Dette burde du ha skjønt! Søt tyrkisk yoghurt! Det sier seg selv!
Enig med våre anmeldere Smith og Smule? Si din mening her.